9.4. Administrasjonsgrensesnitt
Å bruke et grafisk administrasjonsgrensesnitt er interessant i ulike situasjoner. En administrator kjenner ikke nødvendigvis alle oppsettsdetaljer for alle sine tjenester, og har ikke alltid tid til å gå igjennom dokumentasjonen i saken. Et grafisk administrasjonsgrensesnitt kan dermed akselerere utplassering av en ny tjeneste. Det kan også forenkle oppsettet av tjenester som er vanskelige å sette opp.
Et slikt grensesnitt er bare et hjelpemiddel, og ikke et mål i seg selv. I alle tilfeller må administratoren beherske hvordan det virker for å forstå og løse mulige problemer.
Siden ingen grensesnitt er perfekte, kan du bli fristet til å prøve ulike løsninger. Dette bør så mye som mulig unngås, siden arbeidsmetodikken til ulike verktøy ofte er uforenlige. Selv om alle har som mål å være svært fleksible, og prøve å adoptere oppsettsfilen som en eneste referanse, er de ikke alltid i stand til å integrere eksterne endringer.
9.4.1. Å administrere med et nettbrukergrensesnitt: webmin
Dette er uten tvil et av de mest vellykkede administrasjonsgrensesnittene. Det er et modulsystem styrt gjennom en nettleser, og dekker et bredt spekter av områder og verktøy. Videre er det internasjonalisert, og tilgjengelig på mange språk.
Sadly, webmin is no longer part of Debian. Its Debian maintainer removed the packages created because they no longer had the time required to maintain them at an acceptable quality level. Nobody has officially taken over, so Debian does not provide the webmin package.
Det er imidlertid en uoffisiell pakke tilgjengelig fra nettsiden webmin.com. Til forskjell fra den opprinnelige Debian-pakken, er denne pakken monolittisk; alle oppsettsmodulene installeres og aktiveres som standard, selv om den tilsvarende tjenesten ikke er installert på maskinen.
Webmin brukes via et nettgrensesnitt, men krever ikke at Apache installeres. I hovedsak har dette programmet sin egen integrerte mini-nettjener. Denne tjeneren lytter som standard på port 10000, og aksepterer sikre HTTP-tilkoblinger.
De inkluderte moduler dekker et bredt spekter av tjenester, blant disse er:
all base services: creation of users and groups, management of crontab files, service scripts/files, viewing of logs, etc.
bind: DNS tjeneroppsett (navntjeneste);
postfix: SMTP-tjeneroppsett (e-post);
network services: configuration of the xinetd super-server;
disk quota: user quota management;
dhcpd: DHCP-tjeneroppsett;
proftpd: FTP-tjeneroppsett;
samba: Samba filtjeneroppsett;
software: Installasjon eller fjerning av programvare fra Debian-pakker og systemoppdateringer .
Administrasjonsgrensesnittet er tilgjengelig i en nettleser på https://localhost:10000. Pass opp! Ikke alle modulene kan brukes direkte. Noen ganger må de settes opp ved å angi plasseringen av de tilhørende oppsettsfiler og noen kjørbare filer (programmer). Ofte vil systemet høflig stille deg spørsmål når det ikke klarer å aktivere den modulen det er bedt om.
9.4.2. Oppsett av pakker: debconf
Many packages are automatically configured after asking a few questions during installation through the Debconf tool. These packages can be reconfigured by running dpkg-reconfigure -plevel package.
I de fleste tilfeller er disse innstillingene veldig enkle; bare noen få viktige variabler i oppsettsfilen er endret. Disse variablene er ofte gruppert mellom to «avgrensnings»-linjer slik at nytt oppsett av pakken bare påvirker dette avgrensede området. I andre tilfeller vil ikke et nytt oppsett endre noe om skriptet oppdager en manuell endring i oppsettsfilen, for å kunne bevare disse manuelle inngrepene (fordi skriptet ikke kan sikre at egne tilpasninger ikke vil forstyrre eksisterende innstillinger).
