8.3. Sette vertsnavnet, og sette opp navntjenesten

Formålet med å tildele navn til IP-numre er å gjøre dem lettere for folk å huske. I virkeligheten identifiserer en IP-adresse et nettverksgrensesnitt tilknyttet en enhet, for eksempel et nettverkskort. Siden hver maskin kan ha flere nettverkskort, og flere grensesnitt på hvert kort, kan en enkelt datamaskin ha en rekke navn i domenenavnsystemet.

Hver maskin er imidlertid identifisert av et hovednavn (eller «kanonisk») navn, som er lagret i /etc/hostname-filen, og kommunisert til Linux-kjernen ved initialiseringsskripter med hostname-kommandoen. Den aktuelle verdien er tilgjengelig i et virtuelt filsystem, og du kan få det med cat /proc/sys/kernel/hostname-kommandoen.

DET GRUNNLEGGENDE /proc/ og /sys/, virtuelle filsystemer

/proc/ og /sys/-trevisninger er generert av «virtuelle» filsystemer. Dette er en praktisk måte å gjenopprette informasjon fra kjernen (ved å liste virtuelle filer) og kommunisere dem til den (ved å skrive til virtuelle filer).

/sys/ er spesielt utformet for å gi tilgang til interne kjerneobjekter, spesielt de som representerer de forskjellige enhetene i systemet. Kjernen kan dermed dele ulike typer informasjon: Status for hver enhet (for eksempel hvis den er i energisparemodus), enten den er en flyttbar enhet, etc. Merk at /sys/ bare har eksistert siden kjerneversjon 2.6. /proc/ beskriver gjeldende tilstand for kjernen: Filene i denne katalogen inneholder informasjon om prosessene som kjører på systemet og maskinvaren.

Overraskende nok, domenenavnet håndteres ikke på samme måte, men kommer fra det komplette navnet på maskinen, skaffet gjennom navneoppslag. Du kan endre det i /etc/hosts-filen, skriv bare et komplett navn på maskinen i begynnelsen av listen over navn som er knyttet til maskinens adresse, som i følgende eksempel:

127.0.0.1     localhost
192.168.0.1   arrakis.falcot.com arrakis

8.3.1. Navneoppløsning

Mekanismen for navneoppløsning i Linux er modulbasert, og kan bruke ulike kilder til informasjon som vises i /etc/nsswitch.conf-filen. Oppføringen som gjelder vertsnavnoppløsning er hosts. Som standard inneholder den files dns, som betyr at systemet konsulterer /etc/hosts-filen først, deretter DNS-tjenere. NIS/NIS+ eller LDAP-tjenere er andre mulige kilder.

8.3.1.1. Oppsett av DNS-tjenere

DNS (Domain Name Service) er en distribuert og hierarkisk tjeneste som å oversette navn til IP-adresser, og vice versa. Spesielt kan det forandre et menneskevennlig navn som www.eyrolles.com til en faktisk IP-adresse, 213.244.11.247.

For å få tilgang til DNS-informasjon må en DNS-tjener være tilgjengelig for å videresende forespørsler. Falcot Corp har sin egen, men en enkeltbruker vil sannsynligvis bruke DNS-tjenere levert av deres ISP.

The DNS servers to be used are indicated in /etc/resolv.conf, one per line, with the nameserver keyword preceding an IP address, as in the following example:

nameserver 212.27.32.176
nameserver 212.27.32.177
nameserver 8.8.8.8

Note that the /etc/resolv.conf file may be handled automatically (and overwritten) when the network is managed by NetworkManager or configured via DHCP, or when resolvconf is installed or systemd-resolved(8) is enabled.

8.3.1.2. Filen `/etc/hosts`

Hvis det ikke er noen navnetjener i det lokale nettverket, er det fortsatt mulig å etablere et lite bord som kartlegger IP-adresser og maskinvertsnavn i /etc/hosts-filen, vanligvis reservert for lokale nettverkstasjoner. Syntaksen til denne filen, som beskrevet i hosts(5) er veldig enkel: Hver linje angir en bestemt IP-adresse etterfulgt av listen over eventuelle andre berørte navn (er den første «fullstendig kvalifisert», betyr at den inkluderer domenenavnet).

Denne filen er tilgjengelig selv under nettverksbrudd, eller når DNS-tjenere ikke kan nås, men vil egentlig bare være nyttig når den dupliseres på alle maskiner på nettverket. Den minste endring i korrespondansene vil krever at filen oppdateres overalt. Dette er grunnen til at /etc/hosts generelt bare inneholder de aller viktigste inngangene.

Denne filen vil være tilstrekkelig for et lite nettverk som ikke er koblet til Internett, men med 5 maskiner eller mer, anbefales det å installere en skikkelig DNS- tjener.

TIPS Å komme forbi DNS

Ettersom applikasjoner sjekker /etc/hosts-filen før DNS spørres, er det mulig å ha med informasjon her som er forskjellig fra hva DNS vil returnere, og derfor å omgå en normal DNS-basert navneoppløsning.

Dette gjør det mulig, i tilfelle DNS-endringer ennå ikke spredt, å teste tilgangen til et nettsted med det tiltenkte navn, selv om dette navnet ikke er skikkelig formidlet til den riktige IP-adressen.

En annen mulig bruk er å omdirigere trafikk beregnet for en bestemt vert til lokalverten, og dermed hindre all kommunikasjon med den gitte verten. For eksempel kan vertsnavnet til tjenere som er dedikert til annonsering omkobles, slik at disse annonsene blir omgått, noe som resulterer i en mer flytende og mindre distrahert navigasjon.