Før vi går rett inn i teknologien, la oss se på hva Debian-prosjektet er, dets mål, midler, og virksomhet.
Debian er en GNU/Linux-distribusjon. Vi vil diskutere nærmere hva en distribusjon er i
Seksjon 1.5, «Distribusjonenes rolle», men her sier vi i korthet at det er et komplett operativsystem, inkludert programvare og systemer for installasjon og drift, alle basert på Linux-kjernen og fri programvare (spesielt de fra GNU-prosjektet).
Da han startet Debian i 1993, med veiledning fra Free Software Foundation (
FSF), hadde Ian Murdock klare mål, som han uttrykte i
Debian-manifestet. Det fritt tilgjengelige operativsystemet han ønsket seg skulle ha to hovedegenskaper. Først kvalitet: Debian måtte utvikles med høy kvalitet, for å gjøre seg fortjent til Linux-kjernen. Den måtte også være en ikke-kommersiell distribusjon, tilstrekkelig troverdig til å konkurrere med store kommersielle distribusjoner. Denne doble ambisjon kunne, i hans øyne, bare oppnås ved å åpne Debians utviklingsprosess akkurat som i Linux og GNU-prosjektet. Dermed ville fagfellevurdering kontinuerlig forbedre produktet.
1.1.1. Operativsystem for flere plattformer
Debian, fortsatt lojal mot sine opprinnelige prinsipper, har hatt så mye suksess, at det i dag har nådd en enorm størrelse. Pr i dag er det 9 programvarearkitekturer som offisielt er støttet, og også flere variasjoner av hver arkitektur gjerne omtalt som "smaker", og andre kjerner som FreeBSD ( selv om FreeBSD-baserte utgaver er ikke med på listen over offisielt støttede arkitekturer). Videre, med mer enn 31.000 programpakker, kan den tilgjengelige programvaren imøtekomme nesten alle behov man kan ha, enten hjemme eller i større selskaper.
En komplett distribusjonen er upraktisk stor, den ville kreve 18 DVD-ROM (som kun inneholder pakker som oppfyller kravene til «fri programvare») for installasjon på en standard PC ... Dette er årsaken til at Debian i økende grad betraktes som en «meta-distribusjon», som en basis for å trekke ut mer spesifikke distribusjoner rettet mot et bestemt publikum: Debian Science for bruk i naturvitenskap, Debian Edu for utdanning og pedagogisk bruk i et utdanningsmiljø, Debian Med for medisinske formål, Debian Jr. for små barn, etc. En mer komplett liste over underprosjekter kan finnes i
Seksjon 1.3.3.1, «Existing Debian Sub-Projects and Blends», dedikert til det formålet.
Disse delutvalgene av Debian er organisert i et veldefinert rammeverk, noe som garanterer problemfri samhandling mellom de ulike «under-distribusjoner». Alle disse følger den generelle planen for utgivelse av nye versjoner. Og siden de bygger på den samme grunnmuren, kan brukere enkelt utvide, utfylle og tilpasse etter personlige behov med programmer tilgjengelige i Debians arkiv.
Alle Debian verktøyene opererer på denne modulbaserte måten : debian-cd har i lang tid tillatt å lage et sett med CD-ROM som bare inneholder et forhåndsvalgt sett med programpakker. debian-installer er også et modulbasert installasjonssystem, enkel å tilpasse spesielle behov. APT vil installere pakker fra flere kilder, og samtidig sikre den generelle konsistensen i systemet.
1.1.2. Kvaliteten på Fri Programvare
Debian følger alle prinsippene om fri programvare. Nye versjoner blir ikke utgitt før de er klare. Utviklere arbeider ikke etter en fastsatt tidsplan med jag for å imøtekomme en vilkårlig frist. Folk klager ofte at det går lenge mellom Debians stabile versjoner, men dette forbeholdet sikrer at Debians legendariske pålitelighet imøtekommes. Lange måneder med testing er faktisk nødvendig for at en hel distribusjon skal kunne motta merkelappen «stabil».
Debian vil ikke gå på akkord med kvalitet: Alle kjente kritiske feil må være fikset i alle nye versjoner, selv om dette krever at varslet utgivelsesdato endres. Valgfrie pakker med kritiske feil som ikke er ordnet (og dermed ikke oppfyller kvalitetskravene) droppes ganske enkelt fra den stabile utgivelsen.
1.1.3. Det juridiske rammeverket: En ikke-kommersiell organisasjon
Juridisk sett er Debian et prosjekt i regi av en amerikansk ikke-kommersiell, frivillig forening. Prosjektet har rundt tusen Debian utviklere, men samler langt flere bidragsytere (oversettere, feilrapportører, kunstnere, ikke faste utviklere, osv.).
Debian har mye infrastruktur tilgjengelig for å utføre sine oppgaver, med mange tjenermaskiner sammenkoblet på Internett, stilt til disposisjon og vertstjent av mange støttespillere.
